passione > fotobloggen

Da har jeg laget meg en ny blogg, en USA blogg, siden jeg drar på utveksling i usa til sommeren. Kommer til å skrive mer detaljer innlegger enn det jeg gjør her. Skal ta vare på denne bloggen her, kommer ikke til å slutte å blogge her, men denne bloggen blir på en måte portfolie blogg. Altså det kommer kun bilder i innleggene med kanskje 1-2 setninger. Kommer ikke til å skrive utfyllende innlegger på denne bloggen mer. Ta heller en titt på min nye blogg. På bloggen skal jeg dokumentere hverdagen min hele veien. Bloggen er mer hverdagslig blogg enn denne her. 

Har endret mye på designet, og kommer til å gjøre noen små justeringer hele  tiden pga jeg ofte er lei av designet og at jeg ikke er helt fornøyd med det. Men vi får se.

Bloggen finner dere her.

Stikekr til hallen for å trene småjentene j9. slutta ganske tidlig i dag. Ha en fin dag!

Mine planer for i dag er vel å spise middag, og deretter drar jeg ned til byen for å dra på AUF møte. Savner sykt å trene, siden jeg ikke spille håndball lenger, har jeg ikke noe å gjøre nesten i fritida mi, og jeg kan ikke si hvor mye jeg savner å trene/spille håndball. :( sykt kjipt. Dere får ha en fin dag da! Har du noen planer i dag?

                                          //weheartit

Lovet meg selv at jeg aldri skulle ta tatto. & det skal jeg holde ut, til jeg dør. Synes tekst tattos er fint. Det er fint på andre, men kunne aldri ha tenkt meg å skaffe meg det. Passer ikke meg og det er ikke helt meg heller. Skulle jeg hatt en tekst tattoo, hadde jeg valgt å ha en tekst som betyr ekstremt mye for meg, en tekst jeg kan se opp til hver eneste dag i hele livet mitt. I gode & de verste dagene mine. Noe jeg kan være selvstendig av, og leve ut livet mitt pga tekst tattoo'en min. Synes folk med store mønster og bilder tattiser er skumle. Ja, kall meg gjerne rar, jeg kunne ikke ha brydd meg mindre. Sånn er jeg. Aksepter det. Jeg ville ha valgt piercing fremfor tattoo. Mener det er mye å angre på en tattis enn en piercing, en gang i livet. Men smak & behag. Hva synes du? For/ mot tattoos?

Hatt en ræva dag i dag. Alt har gått så dårlig. Fikk karakter kortet mitt tilbake og er driit flau over resultatet. Skal klage en del på karakterene mine. Skolen har vært nedtur i dag. Kan si at det er drama på skolen og mange falske mennesker.

Blogger fra mobilen nå og skulle teste den nye blogg appen. Serr får Ha en fin fredag og håper dere ikke har hatt så mange ulykker i dag!

//weheartit

                                                      // weheartit

gina tricot, gina tricot, Zara, bikbok, bikbok, gina tricot. Kjøpte endel undertøy også, men ork å vise.

Var på liten shoppping runde i byen i dag med en venninne. Ble endel klær og sånt på meg. Legger ut bilder i morgen. Senere dro vi ut å spiste på peppes. Møtte noen fra skolen min og skjedde noe SYKT pinlig med meg. Ikke søren om jeg skriver det på bloggen. Haha! Har aldri vært så flau i hele mitt liv, mildt sagt.

Skole i morgen og jeg er straks klar for å hoppe til sengs. Tar kvelden om litt. Natta!

Vært på siggerud hos min kusine fra søndagen til i dag. Kom hjem for noen timer siden. Kozy å bare chillax med film på tv, leie filmer og pc og rett og slett være inne i romjula med henne. Møter ikke kusina mi ofte. Håper dere har hatt det like fint som meg!

NÅ er det offisielt jul, den 24 desember! Er som sagt helt i ekstase, er i julestemning og gleder meg til julematen og når jeg skal til morfar & mormor for å feire jul der. Blir kos å være samlet i en stor familie gjeng. Blir siste julefeiringen nå før det blir amerikansk jul på meg om 366 dager.

Blir vel et innlegg jeg skal poste før jeg drar til dem. God jul! Vær glad for dere har familien og vær glad for hva dere har, for du vet ikke hva som skjer videre. <3 Take care.

NÅ må jeg løpe. Ha en fin dag!

 
Juleferie, finally! Blir utrolig deilig å stå opp sent, sove sent om morgenen, kose meg med familien min på juleaften. (Skikkelig spesiell jul i år.) Kom hjem fra skolen for litt siden.

Planen i dag er å dra på juleavslutning ( håndball) for hele Idrettsklubben. Skal bli deilig å få spilt håndball nå. Savnet det og føler det klør etter å spille håndball. Da blir det noen flere håndball bilder tenker jeg. Tar med meg speilrefleksen til hallen. Senere blir det kino tenker jeg meg. Drar med en kompis. Ha en fin dag!

Jeg antar at de fleste har sett videoen nedenfor om Jonah Mowry om livet hans? Ja, jeg kan ikke si at han fortjente det, siden han er et menneske. Han var sterk og modig. Hadde motet nok til å legge ut videoen, det skal han ha creds for!  Se videoen nedenfor her:

MERK; JEG SKRIVER IKKE DETTE FOR Å FÅ OPPMERKSOMHET, ELLER STØTTENDE KOMMENTARER OG TILBAKE MELDING PÅ HVA SOM HAR SKJEDD. JEG SKRIVER DETTE FOR AT FOLK SKAL TENKE SEG GRUNDIG GJENNOM OM HVOR SLEMME ENKELTE KAN VÆRE OG I DET MINSTE HA SYMPATI FOR ANDRE MENNESKER.

Jeg kan si jeg er glad for at jeg ikke har opplevd noe lignende som Jonah Mowry. Jeg har aldri blitt mobbet, men har blitt trakasert  og skjelt ut på skolen. Det hele startet med at jeg la ut et bilde av meg på facebook som profilbilde, der man kunne se den bare ryggen min og i bakgrunnet kunne man se vinduet på rommet mitt og veggen min. Etter noen måneder, strømmet det stygge kommentarer om bilde. Jeg la ut det bilde kun for å provosere andre. (Ja, jeg er sta og tenker ikke klart.) Stygge ord ble publisert som kommentarer av noen jenter som gikk på ungdom skolen. Det var sårende ord som; "kvise rygg" "Æsj, hva tror du du er?" "Dette er ikke et porno sted" "Kle på deg jente" " Din stygge chipper" osv...  Dette skjedde i 2010.  Det pågikk i flere uker og jeg vurderte å anmelde det til politiet og si i fra til skolen om det, men jeg tenkte, at jeg bare skulle droppe all dramaet. Jeg var ikke den eneste som fikk stygge ord etter meg på facebook, men noen av mine venner på ungdomskolen opplevde det samme som meg. Det var spesiellt 2 jenter fra ungdomskolen min som lekte uskyldig og prøvde å se ut som de ikke plaget meg og ertet meg. På skolen rørte de ikke meg, men når jeg var på vei hjem fra skolen startet hele marerittet. De truet meg, løp etter meg, lot meg ikke gå, skjelte meg ut og sa stygge ord til meg. Jeg brydde meg ikke og løp heller hjem. Inni meg var jeg redd. Dette pågikk til og med til 10 klasse. Venninne mine og meg bestemte oss for å si i fra til rektoren på skolen vår, slik at han skulle gjøre noe med det. Jeg var lei, sliten og såret. Kroppen min tålte ikke. Det var noen dager jeg kom hjem fra skolen, låste meg inne på rommet mitt og gråt. Ordene som suste gjennom hodet mitt sårer. 

 Neste dag var det på'ån igjen med å høre de stygge ordene fra dem. Det var spesielt 2 jenter som ertet meg i en lang periode. Fra 2010 til 20 klasse. Hvert eneste friminutt som gikk fikk jeg høre stygge ord. Hver eneste gang jeg gikk forbi dem ropte de etter meg; " Chip chap" " Dao mæ" "stygge guling" Ikke bare fikk jeg stygge ord etter meg, men de skapte et stort og slemt rykte om meg. Jeg greide ikke mer og knakk sammen rett og slett. Jeg var helt utslitt i kroppen. Nok engang, sa jeg i fra til rektoren på skolen min. Han snakket med dem. De truet meg dagen etter, og fortsatte å si masse unødvendige, meningsløse ord til meg. Ordene om min nasjonalitet og bakgrunnet mitt.  De sa jeg skulle vente, og de kom til å gjøre MYE verre ting mot meg.  Jeg hadde ikke lyst å gå på skolen da, og fraværet mitt økte og økte for hvert skole semester. De greide å kontrollere meg, de greide å ødelegge meg. De lyktes. Jentene slo meg aldri, eller brukte direkte vold mot meg, men de brukte ord som såret og ord som tok knekken på meg. Hver eneste dag måtte jeg face dem, hver eneste dag gjennom 9-10 klasse fikk jeg ord etter meg. Fortjente jeg dette? Hva hadde jeg gjort galt? Ord sårer veldig mye. Det ble så stor sak av det at rektoren på skolen min ville innblandet foreldren mine og de 2 jentene's foreldre inn i saken. Jeg ville ikke det, og ville ikke ha noe med dem å gjøre, så jeg sa nei. Selv om ikke lærerene så det eller rektor så gikk de til angrep på meg hver eneste dag. Jeg kunne ikke gjøre noe, enn å vente på at skoleåret i 10 var slutt og sommerferien skulle komme. Hver gang jeg gikk forbi, blikket de meg, hvisket til hverandre om meg og skrek ord etter meg. Truende ord ar det verste. Jeg fortalte tilslutt kontaktlæreren min i 10 om de to jentene. Hun snakket med dem, men de stoppet aldri. De forstod ikke alvoret i det og moralen. De syntes det var gøy og underholdende å erte meg. De brukte tida & kreftene sine på å rakke meg ned og slenge dritt til meg.

Sommerferien nærmet seg og jeg skulle heldigvis ikke starte på samme skole som dem. Jeg så aldri til dem etter vgs. Helt til en dag, da jeg stod på jernbanetorget og ventet på banen min. Den skulle kjøre rettningen til der hvor jeg bor. De ropte " DU JENTE, HALLO! DU JENTE!" "THAO" Jeg snudde meg og så det var dem. Jeg spurte dem, hva det var. Hun ene fniste og sa; hun der ropte på deg. Hun ene jenta pekte på venninna si. Som var hun ene som hadde ertet meg gjennom halve året på ungdomskolen. Ved henne var det en gutt. Han spurte meg hvordan jeg har det. Jeg så på han fort og snudde meg. Jeg har ikke noen hensikt i å snakke med mennesker som har såret meg, klat meg stygge ord, trakassert meg på facebook og har ertet meg i en lang periode. Hvorfor skulle jeg snakke til dem? Han ene sa til de 2 jentene at jeg var overlegen. Ja, kanskje jeg er overlegen. Men det er bare mot folk som har såret meg eller har gjort noe mot meg. Jeg er ikke overlegen mot andre mennesker enn dem.

 Selv om jeg ikke husker detaljer om hele hendelsen, husker jeg hva som skjedde. Jeg husker kanskje ikke klart og tydelig alt, men det jeg vet er at det var det som skjedde. Jeg dikter ikke dette opp. Jeg vil ikke ha oppmerksomhet pga dette. Jeg ville dele historien min med alle, slik at de tenker nøye på hva de holder på med. Selv om man ikke mener det man sier, så sårer ordene som blir sluppet ut av munnen til en.Dette ble et langt innlegg, men jeg føler dette er en viktig sak, i og med at det er flere 1000 mennesker over hele verden som mobber og trakasserer andre mennesker. Jeg skulle ønske alle mennesker på hele jorden hadde sympati ovenfor andre mennesker. Denne erte historien som har hendt meg preger meg... Tro det eller ei.

Vet ikke om det fortsatt blåser ute, men da jeg var på vei hjem blåste det til himmels! Crazy vær altså! Høljer regn og masse vind. Trodde jeg skulle falle pga. vinden. Herregud!